Elektromagnetisk stråling

Elektromagnetisk stråling

Elektromagnetisk stråling er stråling som ikke trenger et annet stoff til å bevege seg i. Elektromagnetisk stråling er energioverføring som skjer i form av elektromagnetiske bølger. Disse bølgene oppstår på grunn av den elektriske ladningen til elektrisk ladde partikler, som nøytroner og protoner. Ladde partikler seg «hopper» og «svinger» frem og tilbake, utløser energi. Hva slags elektromagnetisk stråling vi får avhenger av hvor fort de ladde partiklene beveger seg. Ladde partikler som svinger sakte skaper radiobølger eller mikrobølger, men svinger partiklene fort nok kan vi få lysbølger eller gammastråling (en type radioaktiv stråling). All elektromagnetisk stråling har den karakteristiske egenskaper at strålingen har både bølge- og partikkelnatur. Elektromagnetisk stråling består av fotoner. Fortoner er en elementærpartikkel som kun har energi, ikke masse.

Lyd er en type stråling som er avhengig av et annet stoff for å kunne bevege seg, det er nemlig luftmolekyler som gjør det mulig for lydbølger å bevege seg. Dette betyr at det ikke finnes lydbølger i verdensrommet. I vakuumet i universet kan derimot elektromagnetisk stråling bevege seg fritt. Dette betyr at når vi snakker om stråling fra verdensrommet, så snakker vi om elektromagnetisk stråling. Noen eksempler på elektromagnetisk stråling er lysbølger, radiobølger og gammastråling. Sola, og andre stjerner, sender hele tiden ut elektromagnetisk stråling. Dette kan for eksempel være i form av synlig lys, ultrafiolett stråling, infrarød stråling eller radiobølger.

De ulike bølgelengdene har ulike egenskaper og navn, illustrasjonen under viser hvordan ulike bølgelengder gir forskjellige typer stråling.