Kilder

Kilder

·       Sandstad, Jakob. (2018, 18. mai). Elektromagnetisk Stråling. I Store norske leksikon. Hentet 14. desember 2018 fra https://snl.no/elektromagnetisk_str%C3%A5ling.

·       Stabell, Rolf & Grøn, Øyvind. (2018, 9. juli). Universet. I Store norske leksikon. Hentet 14. desember 2018 fra https://snl.no/universet

·       Brandt, H. et al. (1.utgave/3.opplag 2018) Tittel: Naturfag SF. Forlag: Aschehoug

·       Hansen, Jan-Petter. (2018, 6. juni). Foton. I Store norske leksikon. Hentet 14. desember 2018 fra https://snl.no/foton.

·       Engvold, Oddbjørn. (2018, 13. desember). Sola. I Store norske leksikon. Hentet 14. desember 2018 fra https://snl.no/Sola. 

Avstand til stjerner

Avstand til stjerner

Solen er en av to hundre milliarder stjerner i galaksen, og i universet er det hundre milliarder galakser. Solas nabostjerne er
Proxima Centauri, og er 4,3 lysår unna. Det vil si at lyset fra stjerna tar 4,3 år før det når oss. Det er mange metoder som blir brukt til å finne avstanden til stjernene. Noen metoder er best å bruke når stjernen er nær oss og andre metoder er best når stjernene er veldig langt unna.

1. Parallaksemetoden – Vi finner avstanden til den nærmeste stjernen ved å bruke geometri. Det blir sett på hvordan plasseringen til stjerner i himmelen endrer seg på ulike steder i vår bane rundt jorda.

2. Lysstyrkemetoden – Det er to standard lyskilder i universet der lyskilde effekten er kjent: kefeider (stjernetype) og supernovaer av type 1a (eksploderende stjerne). Ved å måle lysstyrken til disse objektene kan vi bestemme avstanden.

3. Hubbles lov – Det blir brukt til å finne avstanden til galakser som er langt unna. Jo lenger unna galaksen er, jo fortere beveger den seg bort fra oss. Vi regner ut Hubbles lov med v=hr. V er farten til galaksen, H er en konstant og r er avstanden fra oss. Farten finner vi ved å se på hvor mye spektrallinjen er doppelforskjøvet, også kan vi regne ut avstanden.

 Proxima Centauri på bildet under:

Elektromagnetisk stråling

Elektromagnetisk stråling

Elektromagnetisk stråling er stråling som ikke trenger et annet stoff til å bevege seg i. Elektromagnetisk stråling er energioverføring som skjer i form av elektromagnetiske bølger. Disse bølgene oppstår på grunn av den elektriske ladningen til elektrisk ladde partikler, som nøytroner og protoner. Ladde partikler seg «hopper» og «svinger» frem og tilbake, utløser energi. Hva slags elektromagnetisk stråling vi får avhenger av hvor fort de ladde partiklene beveger seg. Ladde partikler som svinger sakte skaper radiobølger eller mikrobølger, men svinger partiklene fort nok kan vi få lysbølger eller gammastråling (en type radioaktiv stråling). All elektromagnetisk stråling har den karakteristiske egenskaper at strålingen har både bølge- og partikkelnatur. Elektromagnetisk stråling består av fotoner. Fortoner er en elementærpartikkel som kun har energi, ikke masse.

Lyd er en type stråling som er avhengig av et annet stoff for å kunne bevege seg, det er nemlig luftmolekyler som gjør det mulig for lydbølger å bevege seg. Dette betyr at det ikke finnes lydbølger i verdensrommet. I vakuumet i universet kan derimot elektromagnetisk stråling bevege seg fritt. Dette betyr at når vi snakker om stråling fra verdensrommet, så snakker vi om elektromagnetisk stråling. Noen eksempler på elektromagnetisk stråling er lysbølger, radiobølger og gammastråling. Sola, og andre stjerner, sender hele tiden ut elektromagnetisk stråling. Dette kan for eksempel være i form av synlig lys, ultrafiolett stråling, infrarød stråling eller radiobølger.

De ulike bølgelengdene har ulike egenskaper og navn, illustrasjonen under viser hvordan ulike bølgelengder gir forskjellige typer stråling.

Stjerners grunnstoff og bevegelse

Stjerners grunnstoff

Spektrene kan fortelle oss hva stjernene består av. De gamle stjernene består for det meste av hydrogen og helium (og litt litium og beryllium). Da stjernene dør ut, kaster de ut mye av sin masse og det blir laget tyngre grunnstoff. Det kan da dannes nye stjerner.

Vi vet at det blant annet finnes jern og magnesium i solspekteret og vi vet derfor at solatmosfæren er dannet av gamle stjerner. Med dette vet vi at sola ikke kan ha vært dannet som en av de første stjernene, men som en middels stor tredjegenerasjons stjerne.

Stjerners bevegelse

Spektrene kan i tillegg til å fortelle oss hva stjernene består av, fortelle oss hvordan de beveger seg. Enten beveger stjernene seg mot oss, eller fra oss. Dette kaller vi dopplereffekten.

Dersom en stjerne beveger seg fra oss, vil den skyves mot rødt. Vil den bevege seg mot oss, vil den skyves mot blått.

I tillegg kan dopplereffekten avsløre både stjernerotasjoner og dobbeltstjerner. Hvis en stjerne roterer, vil spektrallinjene bli brede. Om stjernen er en del av et dobbeltstjernesystem blir spektrallinjene bli oppsplittet.

Definisjoner:

fargespekter: alle synlige former for lys med en bestemt bølgelenge

elektromagnetisk spekter: all elektromagnetisk stråling

dopplereffekten: hvor fort observatøren og kilden reagerer i forhold til en lydbølge eller lysbølge

spektrum: rekken av farger som oppstår av hvitt lys

spektrallinjene: linjene i et spektrum

Stjernefargen

Stjernefargen

Stjernene har forskjellige farger i forhold til temperaturen de har. Noen stjerner ser røde ut, mens andre er lysere og ser blå ut.

Stjerner med høy temperatur på overflata sender ut mer kortbølget stråling enn stjerner med lav temperatur på overflata. Dermed blir varme stjerner blåhvite, mens kalde stjerner blir røde. Siden sola er middels varm, ser den gul ut.

Dette ser du på bildet og tabellen under: